|
Denne artikkelen - Slår alarm for sjelden - stod i Dagsavisen 05. august 2009. Nok en gang ropes det på flere bekymringsmeldinger til barnevernet. Fra Maria Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn gjengis det følgende: "Jeg har ikke møtt noen barnevernsbarn som ikke ville ha hjelp. I stedet er meldingen fra nær sagt alle at barnevernet burde kommet før og gjort mye mer," For den som har lest Sverre Kvilhaugs bok Atskillelse barn og foreldre, er det lett å se at dette ikke kan stemme - at barnevernets inngripen er til fordel for nær sagt alle barn hvor foreldrene er fratatt omsorgen for sine barn i tillegg kommer selvfølgelig det vi vet om norske barnevernssaker). Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt uttaler følgende: "I tillegg har det nok vært en del myter knyttet tilbarnevernet, slik at noen nok har oppfattet det som litt skummelt å melde bekymring dit." Myter? Huitfeldt vet bedre. Dagsavisen presenterer følgende "opplysning": "De aller fleste meldingene til barnevernet kommer fra barnas egen familie. Blant offentlige instanser er det skolene og politiet som melder fra oftest." I denne artikkelen fra Statistisk Sentralbyrå går det frem at foreldre/foresatte meldte fra i 18 % av de startede undersøkelsene i 2008. Dette får SSB til å bli til at "Det er foreldre/føresette som klart oftast melder frå til barnevernet." Dagsavisens påstand er uforenlig med tallene fra SSB. De oppgitte prosentene for hvem det er som melder fra til barnevernet (foreldre, skole, politi etc., summerer til 78. Så selv om alle de resterende 22% skulle være andre innen familien enn foreldre/foresatte, ville det ikke bli mere enn 40%, noe som neppe kan kalles "de alller fleste". |